Derfor sliter mange med taleskrekk
Jeg blir jevnlig kontaktet av personer som sliter med angst for å opptre foran publikum. Dette er for eksempel musikere med sceneskrekk, foredragsholdere med taleangst, eller personer som blir ekstremt nervøse i forbindelse med jobbintervju.
Taleskrekk er psykisk belastende, og kroppslig plagsomt. Det er rett og slett en slags smerte. Når angsten kommer, begynner du å rødme, kaldsvette og skjelve innvendig. Stemmen blir svak, og du får hjertebank. Kort sagt, sender hele kroppen signaler om at noe skremmende eller farlig er på gang.
De vanligste årsakene til taleskrekk
Noen ganger er taleskrekk ett av flere tegn på en mer omfattende sosial angst. Men selv om vi utelukker denne gruppen, ser vi at mange sliter med en problematisk grad av angst for opptre i forsamling. Taleangst skyldes som regel en av følgende årsaker.
- Redsel for å påføre andre ulempe. Du blir bekymret for å si eller gjøre noe som vekker andres negative oppmerksomhet. Du blir redd for å bli kritisert, dumme deg ut, kaste bort andres tid, kjede dem eller irritere dem.
- Redsel for å ikke være god nok. Her blir du redd for å skuffe deg selv. Du blir bekymret for å ikke bli oppfattet som flink, og ikke få den positive oppmerksomheten du ønsker deg. Du er redd for å oppdage at du er middelmådig, eller rett og slett dårlig.
- Redsel forårsaket av en blanding av de to første.
Felles for alle med taleskrekk
Det alle med taleskrekk har til felles, er ønsket om å kontrollere noe de ikke har kontroll over: Publikums reaksjoner. Når du opptrer, ønsker du å få noe fra publikum. Du vil at de skal like deg, eller at de skal hjelpe deg til å like deg selv.
Jeg tror at et overdrevent fokus på denne utvekslingen av tjenester (du gir dem noe de vil ha, og visa versa), skaper angst hos deg som opptrer. For sterk vektlegging av tjenesteutvekslingen, skaper et instrumentelt forhold mellom deg og publikum. Hver eneste lille ting du sier og gjør blir vurdert i lys av dette.
Å opptre er å skape nye relasjoner
Når du entrer scenen, går du samtidig inn i et sosialt samspill. Du innleder en relasjon til ditt publikum. Du har din rolle å spille i dette samspillet, og de har sin. Selv når publikum er helt stille, er de fortsatt ikke nøytrale. De bringer sine forventninger, ønsker og personlighet inn i situasjonen. Disse kommuniserer de både verbalt og nonverbalt. Noen er positive og engasjerte. Andre virker skeptiske og har armene i kors. Andre igjen virker kanskje rastløse eller ukonsentrerte.
Når du blir nervøs, forsøker du ubevisst å ta ansvar for publikums følelser. Du forsøker å påvirke hvordan de skal oppleve deg. Du ønsker at de skal få sine forventninger imøtekommet, eller at de skal bli imponerte av deg.
Men det er umulig for deg å håndtere andres følelser. Du må la ansvaret for publikums følelser ligge hos dem. Det er deres oppgave å håndtere det, dersom de kjeder seg eller er skuffede. Det er deres liv.
Du har derimot ansvar for din del av relasjonen. Og nettopp her ligger en mulig løsning på taleangsten.
Rolleavgrensning
Når du får taleskrekk, stopp opp og spør deg selv ‘Hva er min rolle i samspillet med publikum?’
“Å formidle budskapet på en god måte”, vil du kanskje svare. I så fall blir neste neste spørsmål:
“Står du inne for ditt budskap?” Tror du selv på det du skal fortelle publikum? Hvis nei, ikke hold talen. Men hvis svaret er ja, spør deg selv hva er kjernen i det du skal tale om. Hva er viktigst å få formidlet til publikum?
Det samme gjelder på jobbintervju. Hva er det aller viktigste du vil at de som intervjuer deg skal vite?
Sett opp tre punkter med det som du synes er viktigst å få sagt under talen. Eller kanskje bare to eller ett punkt. Når du kjenner taleangsten komme, hold fokuset ditt på disse punktene. Glem alt det andre som måtte være viktig å tenkte på når man holder tale. Det er umulig å gjøre alt riktig.
Tenk heller på din relasjon til publikum som et vennskap. Vær en god venn. Gi dem det som du innen rimelige grenser kan gi, men overlat deres del av vennskapet til dem.
