Dette er din viktigste egenskap på fremtidens arbeidsmarked
Da fysikeren Peter Higgs ble tildelt Nobelsprisen i fysikk høsten 2013, var det ingen som klarte å komme i kontakt med ham for å overbringe beskjeden. Senere viste det seg at han ikke pleier å svare telefonen med mindre han vet hvem det er som ringer. Og han bruker verken e-post eller datamaskin (1). Higgs sies å være svært selektiv med hvordan han bruker arbeidstiden sin, og er veldig opptatt av å beskytte den mot distraksjoner.
For bare et par tiår tilbake, hadde de fleste av oss en tilsvarende arbeidshverdag. Teknologisk utvikling har imidlertid ført til at Higgs nå representerer en type arbeidsvane som få av oss har.
De fleste av oss er tilgjengelige for verden døgnet rundt, og verden er tilsvarende tilgjengelig for oss. På telefon, epost og sosiale medier. Distraksjon er alltid bare et tastetrykk unna.
Mens vi tidligere måtte anstrenge oss for å finne den informasjonen vi trengte eller komme i kontakt med andre mennesker, må vi nå anstrenge oss for å skjerme oss fra de samme tingene. Det er akkurat det Peter Higgs gjør.
Et av menneskets fremste egenskaper er i ferd med å gå tapt
Distraksjon er et viktig stikkord i beskrivelsen av arbeidssituasjonen til de fleste av oss. Sammenlignet med tidligere, er det i dag få personer som fokuserer utelukkende på én type arbeid over lengre tid. En vanlig arbeidsdag er i stedet oppstykket i forskjellige aktiviteter som å delta på møter, forberede nye møter, lese rapporter, skrive rapporter, sjekke e-post, svare på telefoner, og så videre. I tillegg til dette har vi gjennom datamaskinen og telefonen tilgang til andre distraksjonskilder som tekstmeldinger, nettaviser og sosiale medier.
Et slående eksempel på distraksjonsalderen observerer jeg ofte på caféer. En person sitter og drikker kaffe, har musikk på hodetelefoner, og stadig vekk sjekker mobiltelefonen, mens han egentlig forsøker å lese en bok.
Hva gjør en slik livsstil med deg?
For det første er stadig flytting av oppmerksomheten fysisk utmattende. Å flytte fokus fra en informasjonskilde til en annen, krever at du omstiller deg mentalt og begynner å tenke forfra om noe nytt. Dette er energikrevende og gjør deg raskere sliten. Studier har anslått at å utføre arbeid eller å lære noe nytt tar opptil dobbelt så lang tid hvis du gjentatte ganger blir distrahert underveis (2). Multitasking fører med andre ord til at du blir ineffektiv og sløser bort tid.
En annen konsekvens er at det arbeidet du utfører rett og slett blir dårligere. Du oppnår ikke konsentrasjon med det samme du bestemmer deg for å fokusere på en ting. Det kan ta femten minutter eller mer fra du begynner å prøve til du faktisk har nådd fullt fokus. Stadig flytting av oppmerksomheten betyr derfor at du aldri oppnår dyp konsentrasjon. Du distraherer deg selv med noe annet før du er kommet så langt.
Til slutt blir du nødt til å ty til snarveier for å få gjort det som må gjøres. Og snarveier kommer i form av at du bare overfladisk setter deg inn i oppgavene, og gjør hurtigere og dårligere analyser. Dette fører i neste omgang til dårligere avgjørelser, og til syvende og sist dårligere arbeid.
Konsentrasjonsevnen må vedlikeholdes for å fungere godt. Jo mer du bruker den, jo bedre virker den. Men hvis du derimot har til vane å gjøre flere ting samtidig, mister du evnen til å holde fokus på en ting over lengre tid. Og i neste omgang vil du bevisst eller ubevisst unngå alt som krever dyp konsentrasjon. Manglende evne til dyp konsentrasjon er med andre ord oppskriften på middelmådig arbeid.
Konsentrasjonsevnen må vedlikeholdes for å fungere
Hva må til for å utvikle ekspertise?
Studier har gjennom flere tiår vist at utvikling av ekspertise innenfor nærmest hvilket som helst fagområde, fra sport til vitenskap og finans, ikke bare krever mye trening, men også en stor mengde med dyp konsentrasjon.
Forskning har dokumentert at personer som trener til å bli god innen sitt felt uten å fokusere på kvaliteten av treningen, etter en tid opplever stagnasjon i utviklingen sin. Personer som kombinerer mye trening med nøye selvobservasjon og fokus på forbedring er de som blir virkelig gode (3).
En studie av musikkstudenter illustrerer betydningen av fokusert trening. Her fant forskerne ut at den viktigste forskjellen mellom de beste og nest-beste elevene var nettopp bruken av dyp konsentrasjon.
I motsetning til de andre, hadde de beste elevene lagt opp treningen på en måte som brukte konsentrasjonsevnen på en optimal måte.
Eksempelvis var det vanlig blant de beste å dele dagens trening i to økter. På formiddagen øvde de uavbrutt i tre fire timer. Deretter hadde de en lengre pause som inkluderte å ta seg en middagslur. På ettermiddagen hadde de en ny økt hvor de øvde i to tre timer til. En ting som forskerne observerte hos de beste, var hvor opptatt disse elevene var av å identifisere nøyaktig hva det var de trengte å bli bedre på.
Når forbedringsområdet ble identifisert, øvde de om og om igjen på akkurat det. Men så snart disse elevene oppdaget at deres evne til å fokusere var utmattet, avsluttet de øvingen for dagen. De visste at de ikke hadde utbytte av å øve dersom deres konsentrasjonsevne ikke var skjerpet (4).
Uten folk med evne til dyp konsentrasjon stopper verden opp
Verken ny innsikt, teknologisk nyvinning eller vitenskapelige funn kommer fra personer som har for vane å jobbe, lese e-post og sjekke Facebook samtidig. Godt arbeid kommer bare som en konsekvens av evnen og villigheten til å fordype seg i en ting over lang tid, men stadig færre følger dette prinsippet.
I stedet er multitasking og overfladisk arbeid blitt våre nye vaner. En annen effekt av multitasking er at mangelen på konsentrasjon gjør oss alle like gode, eller rettere sagt like middelmådige. Når ingen bruker sin konsentrasjonsevne til det fulle, er det heller ingen som skiller seg ut.
Det er ingen grunn til å tro at etterspørselen av ekspertise kommer til å minke i fremtiden. Behovet for solid håndverk, gode ideer, kreative løsninger og nye oppfinnelser kommer til å være like stort som før. Men i en tid preget av massedistraksjon, klarer færre arbeidere å dekke denne typen behov.
Hvis du klarer å skru av telefonen, lukke kontordøren og vie all din oppmerksomhet til å produsere virkelig godt arbeid, har du i dagens arbeidsmarked meget ettertraktede egenskaper.
Referanser:
- http://www.theguardian.com/science/2013/oct/08/nobel-laureate-peter-higgs-boson-elusive
- http://www.fritzhubbard.org/words/The_Multitasking_Generation.pdf
- Ericsson, K. A., et. Al. The Cambridge Handbook of Expertise and Expert Performance. Cambridge University Press, 2006.
- Ericsson, K. A., Krampe, R. T., & Tesch-Römer, C. (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance. Psychological Review, 100(3), 363-406.
