bok_icon
2_FORFATTEREN
3_kontakt
77076 Total Views 10 Views Today
Home / Uncategorized / Hva får du ut av visualiseringsøvelser?
visualisering_01

Hva får du ut av visualiseringsøvelser?

I en tidligere artikkel, skrev jeg at en av selvhjelpsekspertenes favorittøvelser, affirmasjoner, ikke synes å ha effekt. En annen populær teknikk blant ekspertene er visualisering. Denne teknikken som er hentet fra sportspsykologien, anbefales av mange coacher og selvhjelpsforfattere. De påstår at visualiseringsøvelser øker motivasjonen og gjør deg mer målrettet.

I 2003 bestemte jeg meg for å gi denne teknikken et skikkelig forsøk. I flere måneder utførte jeg daglige visualiseringsøvelser. Jeg lukket øynene og fantaserte i detalj om hvordan det ville føles når jeg hadde nådd mine mål. Jeg forestilte meg hvordan det ville se ut og hvor vidunderlig det ville bli å få de tingene jeg ønsket meg.

I tråd med ekspertenes anbefaling, skapte jeg detaljerte visualiseringsbilder, og spilte dem som en indre film for meg selv. Jeg ventet tålmodig på resultatene. Men til tross for min iherdige innsats, skjedde det ingenting. Jeg ble verken mer motivert, målrettet eller energisk av å visualisere. Sammenlignet med tiden før jeg begynte med slike øvelser, hadde lite forandret seg. Etter omtrent tre måneder, droppet jeg derfor visualisering en gang for alle.

Som tidligere nevnt, er visualisering en øvelse som har sin opprinnelse i sportspsykologien, og det er forsket mye på teknikken innenfor dette fagfeltet. I boken Advances in applied sports psychology (1), gjennomgår forfatterne forskningslitteraturen på visualisering. De konkluderer med at effekten av visualisering har solid vitenskapelig dokumentasjon. Studier har gjentatte ganger funnet at idrettsutøvere som bruker visualisering regelmessig, presterer bedre enn de som ikke bruker denne teknikken. Visualisering er altså ikke bare tull.

Men kan selvhjelpseksperter uten videre overføre forskningsfunn fra sporten til andre områder av livet? Forskjellen mellom sport og livet forøvrig er tross alt stor. Innen idrett har utøverne snevre og veldefinerte oppgaver. Din utfordring som utøver er å utføre en fysisk aktivitet bedre enn dine konkurrenter. Andre utfordringer i livet er som regel mer kompliserte og mindre håndfaste.

Hvor godt du presterer i en konkurranse, er sterkt påvirket av hvor stresset du er. Det er velkjent at man presterer best dersom stressnivået er moderat. Hvis du er veldig stresset, blir du både kroppslig og psykologisk overveldet, og presterer ikke optimalt. Hvis du derimot er lite stresset, vil du ikke kunne mobilisere nok energi og fokus. Også her blir resultatet at du ikke presterer optimalt (2).

Fra adferdspsykologien vet vi at ved å utsette seg for det man er redd for, vil man merke at frykten og stressreaksjonen gradvis avtar (3). Et typisk eksempel er redsel for hunder. Dersom man trosser frykten og oppsøker hunder, vil man raskt bli kvitt sin hundefobi.

Jeg tror at denne effekten kan forklare hvorfor visualisering virker innen sport. Ved å visualisere konkurransesituasjonen, oppnår du delvis den samme fysiske og psykiske tilstanden som når du faktisk konkurrer. Med gjentatte visualiseringer, regulerer du stresset knyttet til konkurransen nærmere det optimale nivået.

Resultatet er at i selve konkurranseøyeblikket, vil situasjonen allerede være kjent for deg. Visualisering har forberedt deg på det du har i vente. Du vil derfor verken bli overveldet av stress eller ta for lett på oppgaven. På denne måten får du en fordel som dine konkurrenter ikke har.

Men verken motivasjon eller handlingskraft handler om å regulere stress. Dette er psykologiske fenomener som virker etter andre prinsipper. Derfor er det ikke gitt at det å visualisere vil øke motivasjonen eller gjøre deg mer målrettet.

Det er dessverre forsket lite på visualisering når det kommer til områder av livet enn sport. Men en serie med eksperimenter gjort av psykologen Gabriele Oettingen, synes å støtte min antagelse om at funnene fra sport ikke nødvendigvis gjelder for motivasjon og handlingskraft. For eksempel i et eksperiment ble forsøkspersoner først gjort tørste. Deretter fikk de i oppgave å gjøre visualiseringsøvelser om at de drakk et glass kaldt vann. Konsekvensen av visualiseringen ble det motsatte av det selvutviklingsekspertene ville predikere. Øvelsen førte til at forsøkspersonene fikk mindre energi og motivasjon til å skaffe seg vann. De reagerte som om de allerede hadde drukket (4).

Hva er så konklusjonen? Virker visualisering? Svaret er ja, dersom vi snakker om situasjoner hvor du i en begrenset tidsperiode skal prestere under stress. Utover dette, finnes det lite forskning på denne teknikken. Vår kunnskap om hvorvidt visualisering kan styrke motivasjon og handlingskraft er begrenset. De få studiene som er gjort, gir ikke grunn til optimisme.

Dersom du fortsatt er nysgjerrig, blir du nødt til å gjøre det jeg gjorde i min tid. Du må prøve visualisering og danne din egen mening.

Referanser

1. Mellalieu, S. & Sheldon, H. Advances in applied sport psychology: A review. Routledge (2010).
2. http://psychclassics.yorku.ca/Yerkes/Law/
3. http://en.wikipedia.org/wiki/Exposure_therapy
4. http://www.psych.nyu.edu/oettingen/Barry%20Kappes,%20H.,%20&%20Oettingen,%20G.%20(2011).%20JESP.pdf

3607 Total Views 1 Views Today

2 comments

  1. De har vel forsket på at det fungerer i andre situasjoner også, som når man skal holde et foredrag eller når man skal prestere noe spesifikt på et gitt tidspunkt, som eksamen. Men jeg antar mekanismene er som ved sport, at det reduserer stressnivået, noe som gjør at man presterer bedre. Men dette beskriver vel forskerne i artikler/bøker?

    • Hei Janne. Takk for din kommentar. Du har helt rett i at visualisering har dokumentert effekt for håndtering av stress. Problemet oppstår når man automatisk antar at siden det virker på stress, må det også virke på motivasjon. Det er her forskningen er begrenset. De få studiene som er gjort, viser at det å visualisere noe du ønsker å oppnå, ikke synes å føre til at du får økt motivasjon til å gjøre det som må til for å oppnå det. Det kan til og med ha motsatt effekt; man kan bli mindre motivert til å forfølge sitt mål.

Scroll To Top