bok_icon
2_FORFATTEREN
3_kontakt
79068 Total Views 16 Views Today
Home / Uncategorized / Hva er forskjellen på deg og en person med sterk selvdisiplin?
selvdisiplin

Hva er forskjellen på deg og en person med sterk selvdisiplin?

Om selvdisiplin

Her er noe som hender deg ofte. Du bestemmer deg for å skape en forandring i livet, og du setter deg et mål. Men etter det, foretar du deg ingenting. I stedet venter du. Venter på at lysten til å handle skal forbarme seg over deg. Du venter i noen dager, kanskje til og med i noen uker. Men så glemmer du målet. Ingenting forandrer seg. Prokrastinering er et velkjent navn på denne syklusen.

Hvorfor skjer dette så ofte med deg? Hvorfor er det så vanskelig å forandre seg? Fordi du ikke vil forandre deg. En del av deg ønsker ihvertfall ikke det.

Fra naturens side er du skapt med en evigvarende indre konflikt. Gjennom tusener av år med evolusjon, har hjernen din vokst til å bli stor og avansert. Altfor avansert, vil noen kanskje si. Denne hjernen gjør at du kan tenke på fremtiden, forestille deg at du kan få ting du ikke har nå, eller blir noe du ikke er. Du ser årsaker og sammenhenger. Du kan planlegge. Du vet at ved å gjøre en innsats nå, vil du bli belønnet senere. Derfor får du lyst til å sette deg mål, forandre deg, oppnå ting.

Men det er dessverre ikke så enkelt. For i tillegg til denne endringsviljen, har du en annen kraft i deg. Denne kraften er den delen av deg som søker å få umiddelbart utløp for impulser og lyster. Den er utålmodig. Den er den delen av deg som ønsker å slappe av, unngå anstrengelser, og la ting skure og gå som før. Med andre ord, motvirker denne delen av deg alle forsøk på å skape forandringer.

Disse to kreftene er i en evig krig mot hverandre. Når du blir minnet på at du ikke gjør nok for å nå dine mål, får du dårlig samvittighet. Mens når du skal sette dine planer i verk, kjenner du den indre motstanden holde deg tilbake. Denne motstanden gjør alt den kan for å hindre deg. Den forteller at du burde utsette planene til senere. Og som regel gir du etter for motstanden, og venter med å komme i gang. Du venter som nevnt på at lysten skal melde seg. Du venter på at den indre mostanden skal bli borte. Men som du har erfart mange ganger, forsvinner den aldri. Sånn er det både for deg, og alle andre.


Å akseptere virkeligheten

Men hvis alle har det på samme måte, hva skiller deg fra de som har sterk selvdisiplin? De som får ting gjort. De som når sine mål.

Svaret er aksept. Personer som har sterk selvdisiplin, har akseptert at det å forandre seg er ofte ikke gøy. De har slått seg til ro med at for å nå et mål, må de gå gjennom mange runder med indre motstand, frustrasjon og tilbakeslag. De har ingen forventninger om å alltid ha det morsomt underveis. Likevel velger de å forplikte seg til å nå målet.

Du har en tendens til å tenke at måloppnåelse skal være lystbetont. De som har sterk selvdisiplin, ser på den konflikten mellom de ulike ønskene som et evigvarende sjakkspill.

Å se på den indre kampen som en runde med sjakk kan være nyttig. Tenk at den delen av deg som ønsker forandring er de hvite brikkene, mens den delen som ikke vil, er de svarte. Hver gang det hvite laget gjør et trekk, gjør det svarte et mottrekk. Hver gang du ønsker å skape endring, finner den andre delen av deg en unnskyldning til å la være.

Grunnen til at du ofte ikke når dine mål, er at du ikke har sagt ja til å spille sjakk. Det har derimot de med høy selvdisiplin. Du venter på at du lysten skal komme. Det gjør ikke de. I stedet bruker de energien sin på å finne et trekk for det hvite laget som er bedre enn det svarte laget sitt.

Her er et praktisk eksempel. La oss si at du har et mål om å lese flere bøker. For å nå dette målet, bestemmer du deg for å lese mellom klokken åtte og ni hver kveld. Vi kan tenke på denne avgjørelsen som det første trekket til det hvite laget.

Når kvelden kommer, oppdager du plutselig at klokken er allerede kvart over åtte. Du klarte å glemme det målet du hadde satt deg. Nå får det svarte laget anledning til å gjøre et mottrekk. Dette mottrekket kan være perfeksjonisme. Det går ut på at blir du fristet til å fortelle deg selv «Pyttpytt, jeg dropper lesingen i kveld, og begynner heller med blanke ark i morgen.» Du tenker altså i en enten-eller-stil: «Jeg leser fra klokken åtte til ni. Hvis ikke det er mulig, dropper jeg målet mitt.»

Dersom du ikke har en god respons til trekket til det svarte laget, vil du gi etter for fristelsen til å droppe lesingen. Med andre ord, ødelegger du for muligheten til å nå målet ditt. Og akkurat her finner du en av de viktigste forskjellene mellom deg og en som har sterk selvdisiplin.

Du gir opp, mens han har et nytt mottrekk å spille. Dette kan for eksempel være at han har på forhånd bestemt seg for å lese i en time, uansett om han glemmer tiden eller ikke. Hvis han glemmer tiden eller blir forsinket, henter han inn den tapte tiden etter klokken ni. Han har med andre ord forberedt en reserveløsning, i tilfelle den opprinnelige planen ikke kan gjennomføres.

Å bli lurt av den delen av deg som spolerer for måloppnåelse, skjer ofte. Også for de som har sterk selvdisiplin. Forskjellen er at du gir opp, og kanskje starter forfra igjen senere. Den med høy selvdisiplin, vil derimot bruke denne erfaringen til å finne et godt mottrekk, slik at han ikke gjør den samme feilen igjen. Det er forskjellen mellom deg og han. Du gir opp, mens han forbereder så mange mottrekk som nødvendig for å nå målet sitt.

For å lykkes med dine mål, må du endre din mentale innstilling. Du må gå fra å se på måloppnåelse som et spørsmål om lyst, til å akseptere at den indre motstanden vil alltid være der og motarbeide deg. Glem alle drømmer om at endring kan være hundre prosent lystbetont. Hvis du vil nå dine mål, må du, trekk for trekk, spille sjakk med din indre antagonist.

6941 Total Views 1 Views Today
Scroll To Top